Behandling av søvnproblemer hos eldre

Søvnløshet (insomni) er blant de vanligste årsakene til legebesøk og legemiddelbruk blant befolkningen. Så mange som en tredjedel av befolkningen lider av søvnvansker fra tid til annen, og vanskene kan komme av mange ulike årsaker. Eldre er dessverre overrepresentert blant dem som sliter med å få sove. Årsaken til dette kan henge sammen med at søvnproblemer er ofte koblet opp mot fysiske problemer, problemer som ofte tiltar dess eldre man blir.

Det er heldigvis mye man selv kan forsøke for å få bedre søvn i tillegg til mye god behandling.

Det anbefales ofte ikke-medikamentell behandling når årsaken er diffus og problemet langvarig. Søvnbegrensning, stimuluskontroll og lysbehandling har vist seg å hjelpe best.

Søvnbegrensning

Søvnbegrensning tar sikte på å redusere tiden pasienten oppholder seg i sengen utover den tiden pasienten reelt sover. Hvis pasienten sover fem timer per natt, begrenses tiden i sengen til fem timer. Tiden pasienten får oppholde seg i sengen justeres over tid ettersom søvnen bedrer seg. Hvis pasienten sover over 80-85 prosent av tiden vedkommende ligger i sengen, økes tid i sengen. Sover pasienten mindre enn 80 prosent av tiden vedkommende ligger i sengen, fortsetter man uendret. Behandlingen er krevende for både pasient og pleiepersonell, men om lag 80 prosent vil få bedre søvn og vil fungere bedre på dagtid etter slik behandling.

Stimuluskontroll

Også ved stimuluskontroll korrigeres uheldig søvnatferd, og forholdet mellom søvn og seng styrkes. Hemmeligheten med denne behandlingen ligger i å påse at sengen kun skal brukes til å sove i. Får man ikke sove i løpet av kort tid, skal man stå opp og ikke returnere til sengen før man igjen er søvnig.

Lysbehandling

Døgnrytmen vår reguleres av blant annet lys. Lys virker via øyets netthinne direkte på døgnrytmesenteret i hjernen, vår biologiske klokke. Utsettes man for sterkt lys om kvelden, vil det forsinke døgnrytmen, mens lys gitt om morgenen vil fremskynde døgnrytmen.